Å mobbe den som mobben mobber
I Norge i 2007 har det blitt farlig å uttale seg offentlig. Er det slik vi vil ha det i fremtiden? Hvis ikke ligger løsningene hos lovgivende myndigheter for å få endret på – og hindre både det som kan karakteriseres som kulturelt betingede overgrep på norsk jord, knebling av ytringsfriheten og straff for å bruke den. Og den vanlige mann i gata bør gjerne begynne å reagere litt oftere. Våre folkevalgte kan se ut til å ha mistet bakkekontakten med storsamfunnet i landet de er satt til å lede, i tillegg til å virke døve overfor de mange enkeltsakene som stadig kommer opp i media, saker som rister i våre demokratiske bærebjelker.
Man kan gjerne tenke at en enkelt sak kan man registrere og komme over på en diplomatisk, politisk korrekt måte gjennom dialog med diverse instanser for så å legge den død og håpe at det går over. Men når disse enkeltsakene blir mange og dukker opp stadig hyppigere og fører seg inn i rekken av brudd på samfunnets spilleregler, kan man med rette snakke om tendenser, nye tendenser i samfunnet.
Innbyggerne i Norge fortjener et styre av staten som tar nye tendenser i samfunnet alvorlig. Rent prinsipielt burde dette blitt tatt mer alvorlig av våre myndigheter, jeg trenger ikke engang ramse opp alle verdimessige knefall som har skjedd de siste år, ledet an av landets ledere både aktivt, eller ved ignoranse, taushet og feighet. Det er derfor noe urovekkende å være tilskuer til at departementene, og regjeringen omfavner meningsbrytere som lefler med våre grunnpilarer i vårt moderne velferdssamfunnet, og at regjeringen nedsetter et eget forum for dialog med imamer, og bruker mørkemenn som rådgivere med klippekort til regjeringskontorene. I tillegg sendes våre toppolitikere stadig oftere i moskeen både innenlands og i utlandet. Det handler om verdier.
Hvem skal beskytte norske statsborgeres rettigheter hva gjelder trygghet, ytringsfrihet og likeverd om ikke den norske stat?
Nå er det den norsk-somaliske kvinnen Kadra som har fått juling for å ha uttalt seg offentlig om islam og koranen. Dagsavisen http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2711305.ece melder om at flere titalls personer skal ha banket, slått og truet Kadra på åpen gate, fordi hun etter deres mening har fornærmet både islam, koranen og muslimer generelt. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=171173 Det eneste som kom fra hennes røst var meningen om at islam burde nytolkes og settes i lys av likestillingsprinsippet hva gjelder likeverd mellom mennesker, mellom kjønnene, i vår moderne siviliserte tidsalder i Norge. Ledere ved våre største islamske trossamfunn gir slike meninger det glatte lag, og sier at de ikke kan forandre på noe som kommer fra Gud bare fordi en kvinne mener det. Talsmann for landets største muslimske menighet, Ghulam Sarwar, sier at det er leit at Kadra har blitt angrepet, men står like fast på at hun har krenket islam og at Koranen ikke under noen omstendighet kan tolkes.
Det er slike menn våre myndigheter omfavner og tar inn i varmen i sine forum for dialog. Regjeringen lever tilsynelatende etter prinsippet om å ”mobbe den som mobben mobber” og holder seg derfor inne med ideologiske krefter som bryter med mye av det vårt moderne samfunn er tuftet på. Gladelig møter de disse mørkemennene både innenlands og i utlandet, og sender gjerne en småredd erke-kapellan av en biskop til møter med dem, for å heve litt dialogstemningen og vise at – joda, Norge har også religiøse ledere så da stiller vi likt, liksom.
Kadra blir hundset av sine uttalelser, direkte mobbet, trakassert og oppbanket. Hun har ikke gjort noe galt i saken. Angriperne velger jeg å kalle islamister. Islamistenes måte å reagere på er og sutre som noen snørrunger og være fullstendig hårsåre å bruke religionen for alt den er verdt for å få viljen sin, som en brekkstang for gjennomslag av maktsyke. Det skriker og roper høyt om et såret religiøst hjerte over den minste kommentar og manipulerer størsteparten av folket med sin kyniske framferd, statsrådene inkludert.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article2711305.ece Kadra er en av mange som har opplevd på kroppen hva straffen for å bruke ytringsfriheten er i Norge anno 2007. Hun blir sikkert ikke den siste. Mange saker kommer ikke engang i media.
Hvor er alle venstrevridde radikale kulturrelativister nå? Det er vel ikke lenge til vi hører: "Jammen, jo, vi har ytringsfrihet i Norge, men Kadra har jo ikke ytringsplikt"