Etter å ha hatt en ganske intens før-helg og etter-helg, med jobbintervju og annet, så var det deilig å kunne ta fullstendig ferie på en tirsdag, nesten midt i uken. Det gjorde feriefølelsen litt mer intens og forbudt på en måte… Iallefall for de som er kjent med bedehusmafiaen fra før… (tirsdag..hjelp, Gud forby!)
Ikke at jeg hadde de store ferieplanene i år, bevare meg vel, absolutt ikke, men likevel, det visste jo ingen om! Alle ukjente kunne jo tenke at jeg var på farten til Malaysia på luksusferie, uten at de bør spør om det… ikke vet jeg. Ferie er ferie og folk bryr seg ikke egentlig.
Jeg gikk til nærbutikken, som det sikkert heter alle steder, selv om det er en kjede, og kjøpte det jeg trenger til neste dag. I min "nå-er-det-plutselig-ferie-ånd" – gikk jeg inn på puben ved siden av butikken jeg hadde handlet i. – Klokkken var vel 21.20h.
Jeg kom smilende inn døren, som på loffen egentlig, hadde bare handlet i butikken ved siden av, og tenkte: ferie! -En ferie-øl, greit. Deilig. Helt alene! Who cares. Smilende som en solstråle.
Nå var det slik at de i denne nærpuben så nye fjes komme, så jeg ble eksaminert opp og ned i mente med en gang jeg satte meg… helt ok. Så ok at homofilen ved min side begynte å spandere øl på meg, slik jeg ikke skulle gå hjem. Da skjønte jeg at jeg var virkelig velkommen. "Du bør bli her"- lyyyyste det ut av gjestene… Jeg følte da at jeg gjerne kunne bli litt, for å heve andres standard slik som de som satt der tenkte, og for å kose meg som jeg tenkte… 
… Alltid litt innbilsk av meg… natural B-) Men bare litt for sikkerhetsskyld.
For dette var virkelig en brun nærpub, om man kan kalle et utested noe sånt… Nærpub, finnes det overalt kanskje? Nærpub er gode greier. Hjemmekoselig. Trygt. Nære, trygge omgivelser. Brunt og trygt som det heter…
Vel. Jeg satt meg ned der det var plass. Det var ganske så ledig overalt egentlig, selv om hele plassen virket ganske liten på en tirsdag, og jeg fikk en øl fra homsen. Veldig hyggelig. – Men dog, det tar sin tid å "forpliktig-lytte" til alt han har å si, siden han kjøpte ølen. Sånn er det. Og man begynner å undre over om det er verdt 55,- kr. …
Homsen var fra Sørlandet. Not surprised. Kameraten hans var også fra Sørlandet, men absolutt ikke homofil. Og de bablet. Så mange bløte konsonanter har jeg ikke hørt på så kort tid før. Siden de syntes det var så hyggelig at jeg hadde fått ny fast jobb, var det noe å feire, sa de… (get a life, tenkte jeg).. uten å tenke på at det livet jeg mener de burde ønske seg å ha, er sikkert det samme som jeg burde ønske å ha)… nesten i allefall… (Så vel er vi like like alle mann, egentlig..). Kanskje en grunn til vi satt der sammen…
Vi bablet, snakket og hygget oss om både erfaringer fra Afrika, Asia, Grønland og alt annet i samfunnet forøvrig. Veldig hyggelig. Jeg følte jeg ble implementert i lokalsamfunnet jeg akkurat har flyttet til… Yeah, liksom, YO! nå er du en av oss. Så hyggelig! Welcome! veldig takknemlig, det er sant. Inkludering. Nesten som det varmet om hjerteroten.
Sjefshomsen gikk hjem etterhvert, ca 10 min før stengetid. Det var tidlig syntes vi. Kameraten ble, og kjøpte flere øl og jegermeister på begge oss… Og jeg får plutselig vite at personen jeg trodde var sosialklient er pilot! Så feil kan man ta. Fullstendig feil. Og jeg som følte jeg satt og var hyggelig for andres del den kvelden, i tillegg til å ha det hyggelig selv, selvsagt… skjerpings.
Han eier tre helikopterfirmaer rundt om i verden også, i tillegg. …. Hmmmm. Yeah, pilot? tenkte jeg… The Pilot! Wow. Pilot. Pilot. Jowww..Woowwww… -whva skal man si?….? -jeg var jo pilot engang i Uganda selv, ufrivillig, og fortalte om historien da jeg måtte ta over styringen i flyet på vei til Arua, siden piloten fikk illebefinnende, og flyet tilfeldigvis var opplæringsfly med staker på begge sider, og jeg satt uheldigvis/tilfeldigvis framme på venstre side, på den siden reservespakene var…. Gjett om det gikk bra. Men likevel… Jeg er ikke pilot _egentlig_, jeg var bare reservepilot dengang da det trengtes. … Mye lære om fysikk og kjemi som trengs der, tenkte jeg…og ikke minst øvelse. Glad jeg lever for å si det sånn.
-Og det ble mye babbel om fly-greier… ting jeg ikke har peilig på, bare latet som pga erfaring akkurat da ;-)
Så begynner denne pilot- og helikoptereieren og bli … hva skal jeg kalle det… hengende… nedfor… og alt i den sjangeren… Han ser plutselig noe deppa ut…. Nedfor. Tung. Omtenksom.
-What is up? spør jeg fint og hyggelig, siden jeg sitter der likevel.. som en positiv lyttende solstråle.
- Før jeg kom hit har jeg akkurat slått en person til døde i Polen, sier han, The pilot. -Til døde. Mørbanket en person til døde. -Og jeg har egentlig ingen sted å bo i natt. -Vil du bli med videre ut på byen? -Han jeg slo til døde i Polen prøvde å rane meg i minibank-køen, så det var derfor…, om du skjønner. Jeg prøvde på livberging etterpå i vente på ambulansen, men det var for sent. Jeg har litt vondt når jeg tenker på det, slik som nå… -Dessuten får jeg flashback fra Vietnam og annet, og har problemer med min mors død…. Vil du bli med på byen?
-Øh… bare sitt her du, jeg skal bare på toaletett…
-Yeah right!! hjemme alene altså!
Takk for meg!