Hvem laget internett? Hvor kommer internett fra? Hvem fant opp internett egentlig? -Noen kan ikke svare, andre sier mumlende at det sikkert kommer fra USA et sted, fra en stor database i New York sikkert… Men likevel, hvem fant opp internett?

Det var fysikere ved partikkellaboratoriet CERN i Geneve som startet det hele. Ikke for å lage internett, men for å utveksle informasjon og data med hverandre på en lettvint måte. De bandt datamaskinene sine sammen i et nettverk, og det ble uten å vite det begynnelsen på world wide web, www-verdenen, i følge BT. Dette er jo sikkert gammelt nytt for de fleste.

Nå har de samme forskerne et nytt behov. I løpet av året setter de i gang verdens største partikkelkrasjer LHC (Large Hadron Collider). De har jobbet i 15 år med å bygge den, og målet er intet mindre enn å finne universets minste byggesteiner. Dere har sikkert fått med dere den norske gutten og den norske nonne-jenten som er med på prosjektet som norske medier har omtalt som en liten big-bang, og resultatet skal bli viten om den minste byggesteinen i universet. Atom, hva er atomet laget av etc… Nok om det. Men de trenger mer datakraft og dataressurser. Og i fremtiden kan ubrukt kapasitet på din PC bli allemannseie. Grid.

CERN bygger opp sin datakraft med sjumilssteg. Teknisk leder Sverre Jarp regner med at det om kort tid vil være 100.000 PC-er (ja, de bruker PC-er) som skal bearbeide dataene fra LHC. Selv det blir altfor, altfor lite. Man får som sagt ikke datakraft fra Gud, så her må det innhentes der det hentes kan, nemlig hos PC-er rundt om i verden. Fra PC-er som bare står og ulmer og bruker en liten prosent av kapasiteten som den innehar. Den resterende ubrukte, hvilende kraften kan andre få. Ikke sant?

Derfor har CERN opprettet Grid, en sammenslutning av datakraft på forskningsinstitusjoner over hele verden. Grid utnytter ledig kapasitet der den finnes, og på den måten får CERN datakraften som behøves. Til nå er 200 institusjoner i 39 land med i nettverket. Norge er sterkt representert.

Etter hvert kan kapasiteten utvides ytterligere, ved at for eksempel din maskin blir med og tar i et tak, når du ikke bruker den. Det er ingen gitt å vite hva den enorme datakapasiteten som blir skapt kan brukes til i fremtiden, ved siden av å regne på partikkelkollisjoner.

Gridforskerne ser for seg at den også kan brukes til raskere utvikling av medisiner og medisinske diagnoser, konstruere fusjonsreaktorer eller forutsi klimaendringer. Det kan også hende at mulighetene Grid gir, kommer til å skape et behov vi i dag ikke forutser. Omtrent som da internett ble født. Kanskje blir vi like avhengig av Grid som vi er av internett idag.

Men hva er Grid egentlig? Det er et supernettverk kan man si. I forhold til Grid er internett gammeldags på en måte, men ikke på en annen. Tanken med Grid er å gjøre alle ressursene PC-er har, men som ikke brukes og som ligger latent i dem, tilgjengelig i et nettverk, og der alle som trenger det kan benytte seg av dem uten å tenke på hvor de kommer fra. Man blir med i Grid-nettverket. Power Grid. -Du tenker ikke på hvor internett kommer fra når du bruker internett, gjør du vel? Eller hvor strømmen til komfyren din kommer fra i det du bruker den?

Grid dukket opp for seks-syv år siden, i følge dagens DN. Det dukket opp på samme måte som det internett gjorde i sin tid. Så hvem vet hva fremtiden vil bringe? Grid brukes idag av store teknologibedrifter tror jeg, og i CERN selvsagt, men blir sikkert helt vanlig for deg og meg om en ti års tid. Neste generasjon vil være en Grid-generasjon, og vil sannsynligvis hånflire av den gammeldagse Modem-generasjonen…

Grid – will soon be on a computer near you!

Så dukker alle dumme spørsmålene opp, når man snakker om ting man ikke har greie på, slik som jeg gjør nå: Hva kommer et Grid-abonnement til å koste mon tro? :o )

Her står mer om Grid:

http://www.ogf.org/ 

http://en.wikipedia.org/wiki/Data_grid 

http://www.dagensit.no/itavisen/article652527.ece 

http://www.bt.no/utenriks/article368936.ece 

http://www.gridcomputing.com/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende